Også i livets sluttfase er det nødvendig å la individer få muligheten til å ta egne valg. For noen er livet preget av lidelse slik at døden kan være den beste utveien. Det at slike beslutninger kan være vanskelige, er et argument for at det enkelte menneske selv må kunne bestemme, istedenfor at alle skal påtvinges samme løsning.

Vi ønsker derfor å legalisere aktiv dødshjelp, inkludert både legeassistert selvmord og eutanasi. Utøvelsen av denne praksisen skal følge klare retningslinjer håndhevet av en egen rettsinstans.

I hvert tilfelle skal det blant annet stilles krav til at pasienten gjentatte ganger, og over en lengre tidsperiode, ytrer ønske om å avslutte livet. Kvalifisert medisinsk personell skal ta stilling til hvorvidt pasienten er mentalt tilregnelig når ønsket ytres og leger skal ha reservasjonsrett mot å utføre aktiv dødshjelp.

Alle voksne mennesker skal være frie til å ta sine egne valg, men må også stå ansvarlige for å ivareta sin egen helse. Statens oppgave er å beskytte oss fra andre mennesker, ikke fra oss selv og egne valg.

Å selge, kjøpe og innta tobakk eller alkohol bør derfor være valg fredelige og myndige personer kan ta i fred. Vi ønsker at alle over 18 år skal kunne kjøpe alle typer alkohol og sigaretter, at det skal være lov å produsere, importere eller selge alkohol og sigaretter av alle styrkegrader, samt å tillate privat salg. Alle avgifter og begrensninger på salg av tobakk til myndige personer bør fjernes, inkludert avskaffelse av kravet om nøytrale innpakninger.

Få ting er et større hinder i økonomiens vekst enn skattesatsen på 14,1 % for våre velstands-skapere. Spesielt for små og mellomstore bedrifter er det en stor økonomisk påkjenning. Det er en skatt på arbeidsplasser, et angrep på næringsvekst og en kjepp i hjulet for økonomiens evne til å heve levestandarden for norske borgere.

Dette er penger som kunne gått til økt lønn for arbeidere, bedre arbeidsvilkår og investering i næringslivet, eller lavere priser på varer og tjenester til folket.

I Finnmark er det ingen arbeidsgiveravgift, nettopp for å stimulere vekst i økonomien og verdiskapning. Vi ønsker økt vekst i hele landet. Blant de viktigste tiltak for å skape flest mulig nye arbeidsplasser er å ikke gjøre det dyrere å ansette. Derfor vil vil kutte arbeidsgiveravgiften.

Arv er ofte forbundet med et familiemedlems bortgang, og kalles således skatt på død. Å skatte av en arv som attpåtil allerede er beskattet flere ganger er svært umoralsk. Det har i enkelte tilfeller til og med hendt at familier må selge barndomshjemmet for å kunne betale arveavgiften ettersom den ikke kun omfattet penger, men også verdier.

Staten har ingenting å gjøre med å ta en andel av folks gaver. Arveavgiften er avviklet, noe vi kjemper for å bevare.

Vi anser privatbilisme som et stort gode som gir mennesker fleksibilitet og frihet. Norge er et vidstrakt og tynt befolket land, som gjør at mange er avhengige av å kunne bruke bilen, da det er mange steder hvor kollektivtransport av naturlige årsaker ikke er tilstrekkelig utbygget.

Vi ønsker å legge færrest mulig hindringer i veien for både kjøp, bruk og eierskap av biler. Det innebærer blant annet at vi på sikt går inn for å avskaffe samtlige bilrelaterte avgifter og fjerne unødvendige reguleringer. For å gjøre det billigst mulig å bruke kjøretøy, går vi inn for å avskaffe drivstoffavgiften så snart som mulig, noe som avlaster næringslivet for store byrder.

Vi går også imot alle former for atferdsregulerende skatter på bilbruk, som for eksempel rushtidsavgifter og økt skatt på bensin- og diesel.

Selv om intensjonene bak bistand er gode, konstaterer vi for det første at statlig bistand har liten positiv effekt i det store bildet, samt at bistanden ofte gjør vondt verre for fattige land. Det er i mange tilfeller dårlig kontroll med hvor midlene havner, og det medfører at bistanden blant annet kan bidra til å opprettholde og styrke korrupte regimer og andre destruktive elementer.

Vi mener det beste virkemiddelet mot fattigdom er frihandel og markedsøkonomi. Dette er avhengig av den private eiendomsretten, som i stor grad mangler i underutviklede land. Vi ønsker en rask nedtrapping og snarlig avskaffelse av all statlig bistand, og vil overlate dette til frivillige organisasjoner og privatpersoner. Det moralske er å bidra ut av egen frie vilje, ikke at politikere skal dele ut folkets hardt tjente midler i symbolpolitikk.

Vi er motstandere av krav til regulering av egen eiendom. Vårt grunnsyn er at alle borgere skal ha rett til å benytte sin eiendom som de vil, så lenge det ikke går ut over andre. Spørsmål som støy, forurensning og andre problemstillinger som kan gå utover naboer skal avgjøres i rettsvesenet, ikke av skiftende politiske flertall.

Vi ønsker å gjøre det enklest mulig å komme seg inn på boligmarkedet. I Norge finnes det en rekke forhold som begrenser tilgang på boliger, og som bidrar til å gjøre boliger langt dyrere enn de trenger å være. Noen av de fordyrende faktorene er de mange statlige kravene til boliger som finnes i dag, for eksempel energikrav, størrelseskrav og høydebegrensning på bygg, samt plan- og reguleringsprosessene i kommunene, som ofte både tar lang tid og kan være uforutsigbare.

Vi ønsker å fjerne dokumentavgiften. Det er en tjeneste som allerede betales for gjennom tinglysingsgebyr, og er derfor en ren fiskal avgift som øker den økonomiske terskelen ved kjøp av bolig.

En ny lov som gir kommuner mulighet til å fullt ut “friregulere” ønskede områder skal innføres. Friregulerte områder fritas fra lover, reguleringer og søknadsrutiner relatert til oppføring av bygg, og skaper nye muligheter for kreative løsninger med lavere kostnader. Dagens sentralstyring fører til et statisk og dødt bymiljø som ikke imøtekommer innbyggernes ønsker. Vi vil ha en levende by basert på frivillighet og flere muligheter. En by som rommer alt fra tiny-house områder til skyskrapere.

Vi mener dyr bør behandles med så mye respekt som mulig, og ikke utsettes for unødige lidelser. Vi anser det som grovt umoralsk å påføre dyr smerte uten god grunn.

Derfor vil vi øke strafferammene for dyremishandling og redusere alle statlige subsidier til næringer som driver med dyrehold, samt dyrevernorganisasjoner og opplysningskontorer. I tillegg vil vi å forby testing av kosmetikk på dyr der det finnes andre alternativer, samt effektivisere mattilsynet, i den grad de skal jobbe med en slik oppgave, slik at de bedre kan fange opp og forhindre dyremishandling.

Vi oppfatter EU som en byråkratisk organisasjon med stor iver etter å innføre reguleringer av økonomien og næringslivet. I tillegg står EU bak massive subsidier til næringslivet, og ikke minst praktiserer organisasjonen en sterkt proteksjonistisk handelspolitikk overfor resten av verden, noe vi er motstandere av.

Liberalistisk Ungdom stiller seg bak en del av målsettingene til EU når det gjelder fri flyt av varer, mennesker og tjenester mellom grensene, men mener dette både kan og bør gjennomføres av hver enkelt stat, uavhengig av overnasjonale organisasjoner. EU er derfor overflødig som et verktøy for å legge til rette for frihandel, og det samme er EØS-avtalen.

Vi går på bakgrunn av dette inn for å holde Norge utenfor EU og oppheve EØS-avtalen. I stedet ønsker vi frivillig frihandel og tollfrihet, både mellom de europeiske statene, og mellom europeiske stater og stater i resten av verden.

Ufrivillig barnløshet kan være et stort savn for de som rammes. Med moderne teknologi er det blitt mulig å stifte familie for de som ønsker det, selv infertile par. Gjennom åpningen for eggdonasjon, noe Liberalistisk Ungdom støtter, får kvinner større frihet til å stifte familie når de ønsker det.

Ekteskap er en juridisk kontrakt vi mener skal være opp til sivilsamfunnet å utforme. Vi ønsker å avskaffe ekteskapsloven, da staten ikke bør ha noen annen rolle enn å sikre etterfølgelse av frivillige kontrakter. Men inntil dette er oppnåelig støtter vi liberalisering av dagens ekteskapslov, og vil blant annet tillate ekteskap mellom flere parter.

Staten har ingenting å gjøre med myndige menneskers samtykkende seksualitet og bo-preferanse.

Vi mener produksjon av energi skal styres av tilbud og etterspørsel i det frie markedet og reguleres av prismekanismen, akkurat som andre næringer i samfunnet. Vi ønsker et fritt, deregulert energimarked for å sikre effektivitet, fleksibilitet og konkurranse i markedet. Statlig subsidiering og favorisering av bestemte deler av energisektoren skal ikke forekomme, da dette bidrar til å vri ressurser bort fra der de behøves mest for å etterkomme behov i markedet, samt bidrar til å opprettholde former for energiproduksjon som ikke er økonomisk bærekraftige i det lange løp. Derfor ønsker vi å på sikt privatisere Statkraft.

Vi ønsker å åpne for privat utbygging av kjernekraftverk i Norge, helst basert på thoriumreaktorer. Kjernekraftverk blir potensielt nødvendig for å møte fremtidens energibehov, og allerede i dag leveres en vesentlig del av verdens energi av kjernekraft. Denne formen for kraftproduksjon er både sikker, ren og effektiv. I moderne kjernekraftverk er sjansene for ulykker små, og man har langt på vei løst problemet med håndtering av radioaktivt avfall.

Motstand av eiendomsskatt handler prinsipielt sett om eiendomsrett; at du har retten til egen eiendom uten at andre skal legge krav på hele eller deler av det du eier. Eiendomsskatt strider med den grunnleggende retten til å eie egen tomt og eget hus.

Eiendom skal eies, ikke leies fra staten. Derfor vil vi avvikle eiendomsskatten.

Eiendomsretten er en av de fundamentale grunnpilarene i et fritt samfunn, og en av hjørnesteinene i den liberalistiske ideologien som Liberalistisk Ungdom baserer seg på. Sikker og forutsigbar beskyttelse av eiendomsretten fra statens side er en helt nødvendig forutsetning for menneskets overlevelse, frihet og selvstendighet. Produksjon er grunnlaget for menneskets selvoppholdelse, og av det følger det at mennesket må ha rett til å beholde fruktene av sitt arbeid.

Fravær av eiendomsrett er det samme som frarøving av menneskets livsgrunnlag, og derfor er eiendomsretten ukrenkelig. Det innebærer at enhver skal kunne bruke sin egen eiendom slik man selv ønsker, så lenge man ikke krenker andres rettigheter, og at alle former for ekspropriasjon og båndlegging av privat eiendom ikke skal finne sted.

Vi anser FN for å være en stor, tungrodd, byråkratisk og ineffektiv organisasjon, som gang på gang viser seg å være ute av stand til å håndtere og hindre konflikter i verden, til tross for at dette er en av organisasjonens sentrale oppgaver.

FN omfatter mer eller mindre samtlige land i verden, og et av grunnprinsippene til organisasjonen er at alle medlemslandene skal anses som likeverdige. Med tanke på at en høy andel av FNs medlemsland ikke er demokratiske land, hvorav mange er totalitære regimer, er FN dermed ikke en organisasjon som entydig kan sies å være en forkjemper for demokratiske og frihetlige verdier.

Derimot fremstår FN som en organisasjon med et utvannet og relativistisk moralsk fundament, hvilket er en skjellsettende grunn til handlingslammelsen som organisasjonen gjentatte ganger har demonstrert. I stedet for å basere sine beslutninger og standpunkter på entydige, moralske prinsipper, tas beslutningene på grunnlag av flertallsavgjørelser, hvor altså undertrykkende regimer står for en god del av stemmene. Dette svekker gyldigheten til FNs beslutningsprosesser. Liberalistisk Ungdom ønsker ikke at Norge skal støtte opp om FN, og skal derfor melde Norge ut av organisasjonen.

Vi mener at fri handel mellom land er veien til fred, verdiskapning og fremskritt for alle parter. Frihandel er et gode på lik linje som velstand er et gode. Det fører til at den internasjonale arbeidsdelingen blir styrket, noe som igjen fører til sterkere konsentrasjon i de ulike land om oppgaver som landene er spesielt egnet til. Staten bør ikke legge hindringer for borgernes disponering av egne penger, egen tid og egne ressurser. Resultatet av dette blir mer effektiv produksjon og høyere velstand.

Restriksjoner på fri handel, som gjerne består av toll, avgifter eller kvoteordninger, er som regel innført for å beskytte egen produksjon, dvs. å hindre at landets egne produsenter blir utsatt for konkurranse fra produsenter i andre land. Dette fører til redusert konkurranse, som betyr at kundene må betale mer for de varene de kjøper. Norge har til eksempel innført restriksjoner på import av landbruksprodukter for å beskytte norske bønder mot konkurranse fra bønder blant annet i Danmark, Frankrike og Afrika. Følgelig har vi høye priser på mat.

Dessuten er deltakelse i frivillig handel en grunnleggende rett, også på tvers av landegrenser. Vi motsetter oss derfor proteksjonistiske begrensninger på internasjonal handel.

Et fritt marked der hvert individ står fritt til å skape og produsere i fred, fører til mer effektiv allokering av ressurser, med mer verdiskapning, innovasjon og sosial mobilitet. Et velstående samfunn, med flere muligheter til å arbeide og utvikle, er noe som gagner oss alle. Frie markeder er kanskje menneskehistoriens største kilde til fremgang og fattigdomsbekjempelse. Vi ser en direkte korrelasjon mellom nasjoner med frie marked og velstandsvekst.

Via det frie nettverket av markedstransaksjoner skapes det en harmoni mellom mennesker. Man sørger for at ressurser fordeles og forhandles slik at de tjener folket på best mulig måte. Markedet er den største formen for demokrati, for man bruker sine penger der man mest verdsetter utbyttet. Man velger med lommeboken. Når folk etterspør varer og tjenester, vil det frie markedet tilpasse seg deretter. I den grad man har en utfordring som ønskes løst, vil markedet tilby en løsning for kompensasjon. Dess større og vanskeligere oppgaven er, desto større er etterspørselen og følgelig det økonomiske incentivet til å løse utfordringen.

Vi vil verne om en fri økonomi som en av grunnpilarene for et fritt samfunn, og jobbe for et friere marked enn vi har i dag.

Vi ønsker å la foreldre og eleven stå fritt til å velge mellom skoler både innenfor og utenfor kommunen, enten det er offentlige eller private skoler. Vi er forkjempere av fritt skolevalg og mener det er galt at politikerne skal tvangsfordele elevene. Konkurranse i utdanningssektoren skaper bedre løsninger for den enkelte, noe hele samfunnet tjener på.

Vi vil bruke skattepolitikken til å gjøre Norge til et så næringsvennlig land som mulig, og til et attraktivt sted å investere i og bygge bedrifter – både for nordmenn og utlendinger.

Vi ønsker å fjerne den særnorske formuesskatten. Denne straffer sparing og oppbygging av kapital for både privatpersoner og bedrifter. I næringslivet rammer skatten produktivitet og konkurranseevne, noe som er skadelig for økonomien som helhet.

Vi ønsker å privatisere spesialisthelsetjenesten. Sykehusene skal opptre som markedsaktører, som betyr at de skal kunne sette priser på tjenestene, beholde overskuddet og konkurrere om pasientene.

Vi ønsker salg av offentlige sykehus til private innenlands- og utenlandske aktører, som vil stå fritt til å selv velge organisasjonsform. Salg av offentlige sykehus skal foregå på en forsvarlig måte og ikke til underpris. Samtidig ønsker vi å legge til rette for opprettelse av flere private sykehus, blant annet ved å avskaffe lover og forskrifter knyttet til godkjenning og drift av sykehus. Vi vil ha en kraftig liberalisering av spesialisthelsetjenesteloven for å fjerne unødvendige, byråkratiske hindringer for opprettelse og drift av private helseinstitusjoner.

På mellomlang sikt ser vi på det sveitsiske helsevesenet som en modell til inspirasjon. Alle borgere tegner egen helseforsikring. De med lavest inntektsevne, som tjener under et visst bruttobeløp, får helseforsikring dekket av staten. På den måten sørger konkurranse mellom forsikringsselskaper for å gi best mulig tjenestetilbud til kundene. Slik oppstår også konkurranse mellom sykehusene for å yte best mulig kvalitet og pris, slik at de velges av pasienter og forsikringsselskap.

Vi vil arbeide for at moms på medisiner, helsekostpreparater, tamponger, bind, prevensjon osv. skal fjernes. Dette burde vært de siste produktene staten skal bruke som inntektskilde. Det er ting alle kan behøve, men hvor avgiften påvirker økonomien til de med lavest inntektsevne aller mest. Vi vil også liberalisere import av vitaminer, mineraler, naturlegemidler og medisiner. Vi vil arbeide mot å være pålagt EUs standarder for medisiner. Å stå fritt til å kjøpe selvvalgt medisin fra leverandører over hele verden vil gi en nedgang i kostnadene for medisiner både med og uten resept.

Liberalisme forutsetter individualisme, som er synet om at staten eksisterer for å tilrettelegge for enkeltmenneskets frie vilje, fornuft, og følgelig av dette: fremskritt. Et individ er ukrenkelig og har rett til frihet, så lenge det lar andre individer også leve i fred. Individualister mener at mennesket gjennom frivillig samhandling skaper en bedre verden enn hva man oppnår gjennom myndighetens lover og reguleringer. At man tar bedre valg for seg og sitt liv enn hva andre tar for deg.

Det motsatte av individualisme er kollektivisme. Denne ideologien legger vekt på gjensidig avhengighet mellom individer i en form for kollektiv gruppering, og at denne grupperingen skal prioritere gruppens mål over individets. Under kollektivismen lever mennesker som et verktøy for fellesskapet gjennom statlig styring, bak en fane om å oppnå en A4 løsning som skal føre frem en felles ønsket framtid for flertallet.

Kollektivismen tar feil siden den bare gjennom umoralske gjerninger kan oppnå målet sitt. Statlig aktivitet via demokrati er å presse befolkningens majoritet sine ønsker, meninger eller holdninger over på andre fredelige mennesker gjennom tvang, noe håndhevelse av lover essensielt er. Dessuten er hvert menneske et unikt individ med helt forskjellige håp, drømmer og forutsetninger. Det som er riktig for noen er ikke riktig for andre - vi har alle forskjellige mål i livet, og ved å prøve å skape en likhet i resultat der alle oppnår det samme, vil man ha ulikhet i utgangspunkt og muligheter. Dette fordrer ulike rettigheter, noe som bryter med likhetsprinsippet om at hvert menneske er like mye verdt og dermed skal ha lik interaksjon med myndighetene gjennom universelle lover.

Kollektivismen gjør oss i større eller mindre grad til slaver for et system som i den grad er utprøvd bringer med seg enorm krenkelse av rettigheter, og følgelig lidelse og død. Det alle bestemmer over tar ingen ansvar for, og Liberalistisk Ungdom mener at enhver person som er ansvarlig for sitt eget liv uten negativ påvirkning fra andre, der staten bare beskytter dine rettigheter, fører med seg mer toleranse, verdiskapning og et mer harmonisk samfunn med åndelig velvære.

Vi er et innvandringsvennlig parti som ønsker folk velkommen for å jobbe og søke lykken uten tilgang til offentlige velferdsordninger. I dag er det slik at innvandring legger en stor økonomisk byrde på skattebetalerne i form av blant annet omfattende støtteordninger. Vi ønsker en innvandringspolitikk som innebærer å tilrettelegge for at fredelige og produktive individer kan bosette seg i Norge.

Innvandrere må sørge for finansiering av helse, utdanning og andre velferdstjenester på egen hånd, eller ved hjelp av frivillige institusjoner eller private/sivile tiltak. Vi ønsker å heve mulighetene for statsborgerskap til 10 år. Dette medfører at innvandringen som er motivert av et ønske om å motta velferdsgoder forsvinner, og at all innvandring i praksis blir arbeidsinnvandring. Under et slikt system vil innvandrere primært bestå av produktive og selvstendige mennesker som kommer til landet for å arbeide og ta vare på seg selv og sin familie.

Vi ønsker på prinsipielt grunnlag at fredelige mennesker skal kunne bevege seg relativt fritt mellom landegrenser, og emigrere og skape verdier der man ønsker – ikke bare innad i eget land. Vi skiller mellom positiv og negativ innvandring, fredelig og tvungen innvandring, arbeids og velferdsinnvandring.

Vi vil avvikle systemet der individets juridiske kjønn registreres i Folkeregisteret uten deres samtykke. Det er i utgangspunktet ikke bedre grunn til å registrere juridisk kjønn enn eksempelvis seksuell legning eller hudfarge. Vi vil derfor fjerne kjønn som juridisk kategori.

Kapitalisme, også kalt frie marked, er en naturlig konsekvens av eiendomsrett. Friheten til fredelig samhandling fordrer naturligvis et økonomisk system der mennesker fritt kan interagere gjennom samtykkende avtaler, uten negativ påvirkning fra uberørte tredjeparter slik som staten. Det betyr fri handel, samarbeid og kontraktskriving uten reguleringer fra myndighetene utover nødvendig ivaretakelse av rettigheter som sikkerhet mot tyveri og svindel. Liberalisme og kapitalisme er i den vide forstand det samme: individet har full suverenitet over egen tid og eget liv, kropp og eiendom.

Kapitalisme er i bunn og grunn et sosialt system hvor mennesker regulerer hverandres samhandling gjennom frivillige kontrakter. Under et fritt marked kan du handle med hvem du vil, du kan starte din egen bedrift og du kan jobbe for hvem du vil – men kontrakter må overholdes, så lenge de ikke er grunnlovsstridige. Hvem som helst kan starte egen virksomhet uten at noen andre skal bestemme hvordan, hvor eller når, så lenge gründeren respekterer andres tilsvarende eiendomsrett.

Vi setter rettferdighet, produksjon og innovasjon i sentrum, og mener industriell utvikling er et gode. Industri skaper velstand for alle og er en av forutsetningene for et fritt og godt samfunn. Samtidig kan industriell aktivitet bidra til skadelige klima- og miljøendringer. Derfor vil vi at staten skal verne privat eiendom mot skade fra forurensning fra andre enkeltpersoner eller grupper.

Vi godtar ikke at politikere bruker menneskeskapte klimaendringer som begrunnelse for å sette fremtidig verdiskaping for nåværende og kommende generasjoner i fare. Vi setter mennesket i sentrum i vår klimapolitikk. Det innebærer at vi ikke aksepterer at staten skal bruke klimaendringer for å rettferdiggjøre politiske reguleringer, lover, skatter og avgifter som legger hindringer i veien for industriell utvikling, produksjon og velstand. Vi ønsker derfor å holde Norge ute av Parisavtalen, Kyoto-avtalen og lignende ordninger, og avstå fra å inngå tilsvarende samarbeid i fremtiden.

Vi vil bruke gulrot fremfor pisk. Næringslivet og det frie markedet finner bedre løsninger enn staten rundt klimautfordringer, innenfor rammene av eiendomsretten. Problemløsning er nettopp hva næringslivet spesialiserer seg på. Staten legger bare hindringer for det de anser som negativt, det er markedet som skaper de nødvendige endringene i samfunnet.

Kollektivtransport i byene er noe mange mennesker er avhengige av, og som stiller store krav til punktlighet, pålitelighet og kvalitet. Vi mener at dette feltet skal slippes fri, slik at alle aktører på dette markedet får anledning til å konkurrere på like vilkår. Det innebærer blant annet å gå inn for en kraftig deregulering av kollektivtransporten, samtidig som vi overfører eierskap og drift av samtlige kollektivtransporttjenester til private aktører, slik som busselskaper og T-baner. Vi åpner for at utenlandske aktører kan overta slike tjenester på lik linje med norske aktører.

En kraftig deregulering åpner for innovasjon og nytenkning når det gjelder å levere gode og effektive kollektivtransportløsninger til befolkningen, som en følge av blant annet teknologisk utvikling. Dette har vi blant annet sett innen taxinæringen, med lanseringen av for eksempel innovative mobiltelefonapplikasjoner, som er godt mottatt av forbrukere. Vi ønsker all slik konkurranse velkommen, og vil blant annet avskaffe løyveordninger i taxinæringen for å sikre at alle konkurrerer på helt like vilkår.

Liberalistisk Ungdom mener staten ikke har en legitim rett til å intervenere i frivillige transaksjoner i det frie markedet, uavhengig av hva de politiske intensjonene er. På bakgrunn av dette er Liberalistisk Ungdom motstandere av såkalt konkurranselovgivning. Vi anser idéen om fri konkurranse håndhevet ved lov som en selvmotsigelse, og vi mener reell, fri konkurranse kun er mulig i fraværet av slike lover. Konkurranselovgivning blir ofte begrunnet med at lovene skal forhindre dannelsen av monopoler i markedet, men Liberalistisk Ungdom fastslår at det er et ugyldig argument. Så lenge enhver aktør står fritt til å starte bedrifter i en hvilken som helst bransje, oppstår det aldri reelle monopoler i et fritt marked.

Reelle monopoler kan kun dannes dersom de beskyttes ved lov, altså at staten gjør det ulovlig eller vanskelig for andre aktører å entre en bransje. Det kommer alltid til å eksistere såkalt dominerende aktører i markedet, men dersom slike aktører begynner å levere dårligere produkter eller tjenester til kundene sine, skaper dette raskt insentiver hos andre aktører til å tilby bedre betingelser og tilegne seg markedsandeler. Med en liberalistisk næringspolitikk blir det langt enklere å starte og drive bedrifter, og det bidrar i seg selv til mer effektiv konkurranse i markedet.

Fred er blant liberalismens viktigste verdier. Vi mener at krigføringen Norge har deltatt i de siste tiårene har vært destruktiv, og ønsker ikke at vi skal utføre noen krigshandlinger som ikke er helt nødvendige for landets forsvar. Norge skal aldri under noen omstendighet delta i angrepskrig som ikke er helt nødvendig for ivaretakelse av befolkningens fred, frihet og egen nasjons sikkerhet.

Vi vil øke strafferammene for alvorlig offerkriminalitet som drap og voldtekt, og vil bruke langt mer av politiets ressurser på disse. Samtidig vil vi avkriminalisere og legalisere alle forbrytelser uten ofre, som vil frigjøre enorme ressurser til mer effektiv bekjempelse av annen kriminalitet. Det betyr legalisering av ekstremsport, sexarbeid, surrogati, aktiv dødshjelp, rusmidler, gambling og frivillige markedstransaksjoner som pirattaxi og søndagsåpne butikker.

Kulturlivet bør vokse frem organisk ved personlig engasjement, talent og deres evne til å vekke publikums begeistring. Kultur bør overleve og vokse frem ved å tiltrekke seg betalende kunder – eller frivillige donasjoner – på lik linje med alle andre næringer.

Vi mener at de som liker kunst skal betale for dette selv og at staten bør trekke seg fullstendig ut av kulturlivet. Kultur hører til det private, og både drift og finansiering av kulturtilbud bør skje på privat og frivillig basis i det frie markedet. Det er ikke statens oppgave å definere hvilke kulturelle uttrykk det skal satses på gjennom å subsidiere kulturprosjekter og kunstnere.

Vi har et kulturråd i Norge som systematisk gir mer støtte til kunstnere som oppfyller visse kriterier, og dermed skaper "riktig" kunst. Statlig finansiering av kunst hindrer et kreativt mangfold. Derfor vil vi avvikle Kulturrådet og Kultur- og likestillingsdepartementet. Befolkningen må gjennom det frie marked ønske den kunsten du produserer, ellers er det en hobby du bedriver for deg selv, ikke en jobb.

Vi er opptatt av at alle skal ha like muligheter, uavhengig av kjønn, og er sterke motstandere av all offentlig diskriminering. Likestilling er et viktig prinsipp i liberalismen, men å oppnå likhet med krav om justerende diskriminering går imot dette prinsippets fundament.

Den klassiske liberalismen bygger på ideer med røtter helt tilbake til antikkens greske filosof Aristoteles, og til opplysningstidens liberalister. Den liberalistiske ideologi vektlegger den såkalte naturlige friheten, også betegnet som naturlige -eller negative rettigheter. Naturlig frihet er definert som ‘frihet fra noe’ – frihet fra tvang eller vold.

Det innebærer at alle mennesker har absolutt selvstendighet over seg og sitt, og dermed eier sin egen kropp og tid. At man ikke er et verktøy for andre til å bruke uten sitt samtykke. Man er fri til å ta valg i eget liv og kan gjøre som man vil med seg selv og sine eiendeler. Det innebærer at man også er sikret frihet fra andre til å krenke din rett til eget liv. Din frihet slutter der andres begynner.

Den klassiske liberalismen bunner ned i eiendomsrett: Man har rett til sin egen kropp og sitt eget liv og kan forvalte sitt liv slik man ønsker, gitt at dette ikke går ut over andres tilsvarende krav om selvråderett. Vi anser eiendomsretten som den mest fundamentale bærebjelken i en rettsstat, og en forutsetning for et fritt og fredelig samfunn. Fravær av eiendomsrett er det samme som frarøving av menneskets livsgrunnlag, og derfor er eiendomsretten ukrenkelig.

At alle mennesker skal være født med like rettigheter og muligheter, uten undertrykkelse og med minst mulig begrensning på sin personlige utfoldelse, er blant liberalismens viktigste mål. Liberalistisk Ungdom står ved alle menneskers rett til autonomi og selvbestemmelse uten diskriminering. Vi vil alltid kjempe mot at staten skal blande seg inn i frie menneskers valg, og for at offentlige instanser skal behandle alle likt, uavhengig av kjønn.

Vi går på sikt inn for at merverdiavgiften skal være den eneste skatten til å finansiere rettsstaten, men vi ønsker samtidig en kraftig reduksjon av også demme avgiften. Vi anser skatt på forbruk som mindre skadelig enn skatt på inntekt, produksjon og kapital.

Vi er prinsipielle motstandere av at plikter og statlige privilegier skal gå i arv. Vi ønsker å avskaffe dagens kongehus og heller innføre en republikk der eventuelle statsoverhoder velges demokratisk.

Å ivareta nasjonal og internasjonal sikkerhet er ikke noe enkeltnasjoner kan klare alene. Vi er tilhenger av militæralliansen NATO, som i all hovedsak består av land som deler det samme verdigrunnlaget. Vi ønsker å videreføre Norges medlemskap og engasjement i NATO, og bidra til fortsatt samtrening av militære styrker innad i alliansen.

Vi vil at NATO skal fokusere på å ivareta sikkerheten i alliansens nærområder, og ikke delta i konflikter med mindre et angrep utgjør en konkret, overhengende trussel for medlemslandene.

NAV er den offentlige etaten som administrerer de fleste av de offentlige velferdsordningene, og er etter vårt syn en ineffektiv institusjon. Etter hvert som ansvaret for sosiale ytelser og velferdsordninger gradvis overføres til det sivile samfunn, reduseres NAVs ansvarsområde og antall oppgaver kraftig. Dette medfører en naturlig avbyråkratisering og slanking av etaten. På lang sikt resulterer utviklingen i en nedleggelse av NAV i sin helhet.

I en lengre overgangsfase går vi inn for å beholde NAV til å administrere de offentlige velferdsordningene, men vil jobbe aktivt for å gjøre etaten så liten og kostnadseffektiv som mulig. Vi går på kort sikt inn for kraftige forenklinger i systemet for utbetalinger av sosiale ytelser, som vil bidra til avbyråkratisering av NAV. Videre går vi inn for å slå sammen den statlige arbeids- og velferdsetaten og de kommunale tjenestene til én enkelt etat.

Vi vil gjennomgå alle arbeidsoppgavene som i dag ligger under NAV og legge oppgaver ut på anbud til private aktører der det er mulig, for eksempel oppgaver knyttet til arbeidsmarkedstiltak og arbeidstrening for klienter.

Vi ønsker et fullstendig skille mellom stat og kulturliv, og det innebærer at vi ønsker å privatisere NRK. Dette skal skje gjennom å selge ut statens andel av aksjene i selskapet. NRK-skatten skal følgelig avskaffes.

For skattebetalerne som ikke bruker NRK er det sløsing av skattepenger, og det bidrar også til at etablerte medier kan trekke opp stigen etter seg og gjør det vanskeligere for nye medier å etablere seg. Det er udemokratisk og en svært betenkelig side ved det norske samfunnet.

Oljesektoren er Norges viktigste næring. Det å legge ned vår oljeproduksjon vil heller føre til at land som Russland, Kina og Saudi Arabia presser opp sin egen produksjon. Og i følge undersøkelser vil avviklingen av oljen koste oss oppimot 600 milliarder, eller 100.000 per nordmann, hvert eneste år. Befolkingen takler ikke en slik økning i skatter. Samtidig er Norges oljeutvinning den minst forurensende i verden.

Å skulle redusere egen velstand vil snarere føre til at folk velger bort et fornybart alternativ til fordel for å spare penger på det som er billigst. Dessuten trenger vi fortsatt olje for å utvikle helt essensielle produkter, om vi så ikke skal forbrenne oljen for å få energi. Norsk olje er helt fundamental for et godt liv med materiell velstand.

Vi ønsker likevel et bedre skille enn i dag mellom statens rolle som lovgiver, skatteinnkrever og aktør i oljesektoren. Vi vil dele opp Equinors virksomhet og selge den delen av selskapet som driver med virksomhet i utlandet. Hva gjelder vern av Vesterålen er vi skeptiske til at politikere skal legge begrensninger på næringsdrift, ettersom de ofte tar avgjørelser for å få flest mulig stemmer heller enn hva som er best for folk som blir berørt.

Vi er kritiske til den stadig økende informasjonsmengden som myndighetene samler inn om innbyggerne, og mener det skal innføres strengere restriksjoner på hva staten skal ha anledning til å registrere av opplysninger. Når det gjelder overvåkning, er dette et virkemiddel som kun skal forbeholdes kriminell aktivitet, for eksempel overfor personer som mistenkes for å planlegge kriminelle handlinger.

Overvåkning kan tas i bruk i forbindelse med trusler mot samfunnets sikkerhet, men vi aksepterer ikke masseovervåkning av den typen vi for eksempel har sett fra etterretningsbyråer i USA. Enhver form for generell overvåkning av fredelige borgere skal være strengt forbudt.

Vi er motstandere av subsidiering av næringslivet og motsetter oss alle former for statsstøtte til pelsdyrindustrien og lignende næringer.

Personvern er en betydningsfull sak for Liberalistisk Ungdom, og et tema som er blitt vesentlig mer aktuelt med dataalderen og Internett, som gjør overvåkning og spionasje både mer utbredt og langt enklere å utføre i stor skala enn tidligere. Derfor er det viktigere enn noensinne med et strengt og lovfestet vern av privatlivets fred.

Vi er kritiske til den stadig økende informasjonsmengden som myndighetene samler inn om innbyggerne, og mener det skal innføres strengere restriksjoner på hva staten skal ha anledning til å registrere av opplysninger.

Når det gjelder den private sfæren er det opp til individer selv å avgjøre hvilke opplysninger om seg selv de vil overføre til andre, og de kan selv sette betingelser for hvordan disse kan brukes. Å spre løgnaktige opplysninger om personer i den hensikt å påføre vedkommende skade, skal være straffbart. Å gjøre personlige opplysninger om enkeltpersoner alminnelig kjent, uten vedkommendes samtykke, skal være forbudt.

Vi jobber for størst mulig grad av åpenhet når det gjelder hvilke opplysninger som bedrifter lagrer om forbrukerne, herunder digital informasjon relatert til e-poster, aktivitet på sosiale medier, kredittkortinformasjon og så videre. Forbrukere skal på enklest mulig måte gjøres oppmerksomme på hva slags type informasjon som lagres og hva den skal brukes til.

Vi vil at politiet skal underlegges langt tydeligere begrensninger og betydelig større uavhengig kontroll. Vi mener det skal være større konsekvenser for å bryte med borgeres lovfestede rettigheter, og at ulovlig anskaffet bevis ikke skal være gyldig i retten. I tillegg vil vi drastisk redusere rommet for subjektive avgjørelser fra politiet sin side.

Trenden med grådige karrierepolitikere blir forsterket av et lønnsnivå i massiv skala. I tillegg kommer frynsegoder, slik som lukrative pensjoner og etterlønn, skattebetalt leilighet, strøm, transport, media-abonnement, telefonregning, internett, språkkurs, parkering, treningssenter og barnehage, og til og med subsidiert mat og drikke i Stortingskantina.

Fordelene ved å være politiker må reduseres, for om man lokker med lukrative goder for å bli politiker så får man naturligvis folk som er der for godene, ikke for et genuint ønske om å tjene folket. Å være politiker skal handle om å bedre folks liv og beskytte deres rettigheter, ikke å lage en karriere for seg selv. Vi vil derfor på sikt avskaffe politikerlønninger finansiert med skattepenger.

Om en politiker imidlertid får lønn finansiert av partiet vedkommende representerer via medlemskontingent eller frivillige donasjoner, så bør det være greit gitt at det ikke foregår korrupsjon.

Alle har stor nytte av en fri og uavhengig presse. Media spiller en viktig rolle i et samfunn som vaktbikkjer – den fjerde statsmakt. De bidrar til opplysning. Ytrings- og pressefrihet er av helt avgjørende betydning i et fritt samfunn. Pressen og media skal operere helt uavhengig av stat og myndigheter, og staten skal ikke ha anledning til å utøve noen former for sensur av media.

Tradisjonelle medier holdes i dag kunstig i live gjennom en direkte og indirekte pressestøtte. Argumentet er at støtten må opprettholdes for å ivareta en fri og uavhengig presse. Skal pressen være fri må den imidlertid være fri fra inntekter basert på tvang, og den må være fri fra politisk påvirkning. Vi er motstandere av alle former for næringssubsidier, og det innebærer at vi vil avvikle pressestøtten. Avvikling av pressestøtten er viktig for å ivareta pressens uavhengighet.

Den liberalistiske ideologien vektlegger den såkalte naturlige friheten, også betegnet som naturlige -eller negative rettigheter. Naturlig frihet er definert som ‘frihet fra noe’ – frihet fra tvang eller vold. Det innebærer at alle mennesker har absolutt selvstendighet over seg og sitt, og dermed eier sin egen kropp og tid. At man ikke er et verktøy for andre til å bruke uten sitt samtykke. Man er fri til å ta valg i eget liv og kan gjøre som man vil med seg selv og sine eiendeler. Det innebærer at man også er sikret frihet fra andre til å krenke din rett til eget liv. Din frihet slutter der andres begynner.

Den klassiske liberalismen bunner slik sett ned i eiendomsrett: Man har rett til sin egen kropp og sitt eget liv og kan forvalte sitt liv slik man ønsker, gitt at dette ikke går ut over andres tilsvarende krav om selvråderett. Vi anser eiendomsretten som den mest fundamentale bærebjelken i en rettsstat, og en forutsetning for et fritt og fredelig samfunn. Fravær av eiendomsrett er det samme som frarøving av menneskets livsgrunnlag, og derfor er eiendomsretten ukrenkelig.

Vi ønsker å legge færrest mulig hindringer i veien for økonomisk aktivitet. Reguleringer av næringslivet er i mange tilfeller ikke bare unødvendige, men kan være direkte skadelige. De påfører næringslivet enorme administrative og økonomiske byrder knyttet til det å etterkomme reguleringene, og dermed går mange ressurser, som heller kunne brukes på reell verdiskaping, tapt. Det finnes en betydelig mengde statistikk som viser en klar korrelasjon mellom lite reguleringer og høy økonomisk aktivitet og vekst.

Vi ønsker å gjennomgå og gradvis avskaffe alle former for reguleringer som ikke er forankret i forhindring av kriminalitet og beskyttelse av borgernes frihet og eiendomsrett, men som kun har til hensikt å realisere bestemte politiske målsettinger.

Vi er tilhengere av full religionsfrihet, og mener enhver skal ha anledning til å praktisere sin egen religion slik man selv ønsker. All religionsutøvelse må imidlertid være fredelig og ikke involvere tvang mot andre mennesker, samt være i samsvar med norsk lovgivning. Dette innebærer blant annet at vi ønsker et forbud mot religiøs omskjæring av barn, da det er en krenkelse av individets selvråderett over egen kropp. Religiøse kan eventuelt selv bestemme å bli omskåret når de har nådd myndig alder.

Vi mener at ytringsfriheten er absolutt, og aksepterer ikke at det skal legges noen former for begrensninger på meningsytringer knyttet til religion, heller ikke de som kan oppfattes som støtende eller krenkende. Liberalistisk Ungdom vil derfor gå imot all lovgivning som tar sikte på å begrense eller forhindre slike ytringer.

Vi mener det ikke skal være noen forbindelser mellom stat og religion. Vi ønsker en religionsnøytral og sekulær grunnlov, og går inn for å fjerne alle referanser til religion i den norske Grunnloven. Vi anser religionsutøvelse som en privatsak, og ønsker å avvikle alle former for statsstøtte til trossamfunn.

Vi mener krigen mot rusmidler er feilslått. Når staten forbyr mennesker å leve slik de selv ønsker, har det en rekke negative konsekvenser. Forbudet skader rusbrukere på en rekke måter. Stoffene må kjøpes av kriminelle, noe som gjør det farligere og brukerne havner i kriminelle miljøer. I europeisk sammenheng ligger Norge i toppsjiktet når det gjelder overdosedødsfall.

Forbudet er skadelig også for andre mennesker. Det fører til mer vinningskriminalitet og mer penger til organiserte kriminelle. Forbudet fører til at politiet må bruke begrensede ressurser på å bekjempe innførsel, produksjon og salg av rusmidler. Mer overvåkning og fulle fengsler er andre resultater av forbudet. Forbudet krenker samtidig menneskers rett til å bestemme over egen kropp. Ethvert myndig individ bærer hovedansvaret for eget liv og egen helse. Dagens forbud mot rusmidler bryter med denne selvråderetten.

Vi mener det er på høy tid med nytenkning innen ruspolitikk, og fremmer derfor full legalisering av rusmidler.

Ethvert menneske har en fundamental rett til å bestemme over sin egen kropp, og dermed kan ikke salg av seksuelle tjenester etter vårt syn anses som kriminelt. I utgangspunktet handler sexarbeid om frivillige transaksjoner mellom samtykkende, voksne mennesker, og det finnes derfor ingen rasjonell grunn til å forby slik virksomhet.

Det finnes eksempler på sexarbeidere som tvinges inn i yrket av andre mennesker, og som utsettes for vold og overgrep. Dette er grove forbrytelser. Vi mener at en legalisering av sexarbeid reduserer risikoen for å bli utsatt for ulike former for kriminalitet, siden virksomheten vil kunne foregå i trygge og ordnede omgivelser, i stedet for at man tvinges til å selge tjenestene under forhold som gir liten beskyttelse. Vi vil i så måte tillate såkalt bordellvirksomhet, som allerede er lovlig i en del andre europeiske land. Samtidig må det slås hardt ned på alle former for menneskehandel og tvunget sexarbeid.

Vi ønsker en radikal omlegging av hele skole- og utdanningssystemet, som på lang sikt innebærer å skille staten fra utdanningssektoren og gradvis overlate den til det sivile samfunn og det private initiativ. Vi vil bryte opp enhetsskolen og legge til rette for et dynamisk mangfold, og tiltrengt innovasjon og eksperimentering innen skolevesenet.

I et slikt system blir skolene fristilt og selvstendiggjort, og lærerne får frihet til å utnytte sin kunnskap og kompetanse i henhold til sin egen oppfatning om hva som best tjener elevene. I tillegg overføres mer makt og innflytelse til brukerne av skolesystemet.

Vi vil tillate gambling på generelt grunnlag. Det er meningsløst at norske gamblere må bruke utenlandske bettingsider for å spille. Alle involverte taper på at forbrukerrettigheter og inntektene forsvinner til utlandet. Konkurransen om tjenestene må tillates og vi vil oppheve monopolet.

Alle kommuner skal kunne tillate drift av private kasinoer. Kasinoer kan gi gode inntekter i kommuner som ønsker det. Det kan skape og styrke turisme, og det fjerner behovet for ulovlige kasinoer, som drives eller beskyttes av kriminelle gjenger.

Vi går inn for å fjerne alle statlige subsidier. Det bør ikke forekomme statlig favorisering av næringslivet, og derfor ønsker vi å åpne for et fritt marked. Det er markedet, altså forbrukerdemokratiet, som skal styre ressursene i samfunnet, ikke politikere eller skattefinansierte organisasjoner. I et fritt markedet flyter ressursene automatisk dit hvor de gjør best nytte for seg, basert på etterspørsel blant forbrukerne.

Vi mener det ikke er statens oppgave å dyrke frem nye bedrifter gjennom støttetiltak, og vi går derfor inn for å legge ned Innovasjon Norge. Bærekraftig innovasjon kan ikke dyrkes frem med kunstige, politiske virkemidler. Derimot må det stimuleres til ekte entreprenørskap gjennom en liberal næringspolitikk, lave skatter, minst mulig avgifter og fravær av politisk innblanding i næringslivet. Vi går derfor på prinsipielt grunnlag inn for å avvikle alle statlige subsidier.

Dagens skattenivå er skyhøyt. Hele går 50-80 % av en vanlig nordmanns inntekt går til staten via diverse skatter og avgifter. Dette ønsker vi å redusere betydelig. Dess lavere skattene og avgiftene er, desto høyere blir kjøpekraften og velstanden i samfunnet. I tillegg vil hver enkelt få økt økonomisk frihet – frihet til å bruke dine penger på hva du vil.

Vi mener du bruker dine penger bedre enn politikere og byråkrater som ikke kjenner deg og dine individuelle ønsker og behov.

Vi vil legalisere surrogati, både kommersiell (betalt) og idealistisk (ikke betalt). Om personer av egen vilje vil bære fram noen andres barn, er det deres avgjørelse alene om de ønsker å gjennomføre svangerskapet. I dag er lovverket utformet slik at man kan omgå forbudet ved å reise til andre land og gjennomføre handlingen der. Dette gjør prosessen unødig komplisert for de det gjelder, noe ingen er tjent med.

Norge har i dag en av verdens mest generøse sykelønnsordninger, og ordningen koster enorme summer hvert år. Samtidig har Norge et høyt sykefravær sammenlignet med andre land, hvilket indikerer at det er en sterk korrelasjon mellom de høye ytelsene og folks tilbøyelighet til å sykemelde seg.

Vi ønsker på sikt at sykelønn skal være privat organisert og finansiert. Ved å gjøre sykelønnsutbetalinger til et anliggende mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, får begge parter et sterkt økonomisk insentiv til å jobbe for at arbeidstaker kommer tilbake i arbeid så raskt som mulig, samt å satse på forebyggende tiltak.

Vi er sterke tilhengere av eiendomsretten og mener bedriftseiere selv skal få bestemme når deres butikk, restaurant, utested eller hva enn skal være åpent – ikke politikere. Vi støtter derfor bedriftseieres rett til å holde åpent på søndager og andre røde dager.

Å holde søndagsåpne butikker i Norge er greit i butikker under 100 kvadratmeter, i turistkommuner, i ukene før jul, hos Plantasjen, i restauranter, på kafeer, på bensinstasjoner, og søndagsåpent er greit i helsesektoren. Fire av ti nordmenn jobber søndager regelmessig. Det bør også være greit å holde åpent på søndager for de andre som ønsker det.

Vi går inn for å privatisere hele tannhelsetjenesten. Mesteparten av tannhelsetjenestene i Norge utføres allerede av privatpraktiserende tannleger, og det er fri prisfastsetting av tjenestene, noe vi ønsker å videreføre. Den offentlige støtten til tannhelsetjenester via Folketrygden er allerede relativt lav, og vi ønsker å senke denne videre og etter hvert avskaffe all offentlig finansiering av tannhelsetjenester. Finansieringen skal deretter skje gjennom egenbetaling fra pasientene og eventuelle forsikringsordninger. Det innebærer at vi avskaffer tannhelsetjenesteloven og overfører all offentlig levering av slike tjenester til privat sektor.

Vi er for at bilistene skal betale for sin bruk av vei, men mot å la bilistene betale mer gjennom indirekte finansiering som veiavgift.

Dagens avgiftspolitikk gir i praksis rasjonering av bilbruk, noe som fører til redusert livskvalitet for mange, spesielt i utkantstrøk. Motorisert persontransport er et reelt behov, og vi vil som sosialt positivt tiltak gjøre alt vi kan for å redusere kostnaden for og legge til rette for bruk av bil og tilsvarende transport.

Vi er kritiske til overinvesteringer i vei. Det ligger ingen automatikk i at en vei er lønnsom, selv om den er ønsket i et lokalmiljø. For det samme beløpet en vei koster å bygge og vedlikeholde, kunne reduksjon i arbeidsgiveravgift og ulike skatter gi mange ganger større samfunnsøkonomisk avkastning.

Private motorveier og andre veier er utbredt i mange land, og er et foretrukket alternativ. Vi er motstandere av å benytte bompenger som inndriving av ekstra skatt, og mot å bruke bompenger til å finansiere andre prosjekter enn det de blir innført for og kommunisert å skulle gjøre i utgangspunktet.

Norge er et av få europeiske land som fremdeles praktiserer generell, tvungen verneplikt. Vi ønsker å avvikle ordningen og innføre et profesjonelt forsvar basert på frivillig vervede mannskaper. Det vil tiltrekke de mest motiverte personene, som igjen øker kvaliteten og slagkraften til Forsvaret.

Vi vil avvikle alle statlige subsidier til etablering av vindturbiner. Vindkraft er et stort innhugg i norsk natur og er dessuten en trussel mot fuglelivet. Vi mener at det er markedet, altså forbrukerdemokratiet, som skal styre ressursene i samfunnet, ikke politikere eller skattefinansierte organisasjoner. I et fritt markedet flyter ressursene automatisk dit hvor de gjør best nytte for seg og er mest ønsket, basert på etterspørsel blant forbrukerne.

For å imøtekomme en fremtid med økt energibehov, mener vi det er mer effektivt å heller bygge ut og modernisere eksisterende vannkraftverk, samt åpne opp for kjernekraftverk.

Det er ikke nødvendig at staten gir en bedrift monopol på å selge spesifikke varer. Vi vil avskaffe Vinmonopolet og gi private rett til å selge alle typer alkohol – ikke bare importere dem.

Vi ønsker at moms på medisiner, helsekostpreparater, tamponger, bind, prevensjon osv. skal fjernes. Dette burde vært de siste produktene staten skal bruke som inntektskilde. Liberalistisk Ungdom vil også liberalisere import av vitaminer, mineraler, naturlegemidler og medisiner. Vi vil arbeide mot å være pålagt EUs standarder for medisiner. Å stå fritt til å kjøpe selvvalgt medisin fra leverandører over hele verden vil gi en nedgang i kostnadene for medisiner både med og uten resept.

Vi mener at enhver person med god vandel uten søknadsplikt skal kunne kjøpe, eie og bære sivile våpen, dvs. våpen beregnet på jakt, sport og selvforsvar. Vi vil også avvikle politiets rett til uten grunn å inspisere enhver våpeneiers bolig.

Enhver bør dessuten ha rett til å kunne forsvare seg selv og sitt liv.

Uten ytringsfrihet har man ikke frihet til å tenke selvstendig. For å kunne tenke fritt må man risikere å være provoserende og å krenke. At en kan si hva en vil og bli utfordret på det, uten frykt for straff, er en forutsetning for å utvikle sine meninger. Det er slik man former sine synspunkt og holdninger. Det er ved diskusjon en stimulerer til å tenke: Til å utøve rasjonalitet.

Ytringsfrihet er dessuten en sikring befolkningen har for å unngå totalitarisme. Den er her som vår trygghet fra det autoritære, for at mediene kan opplyse om maktmisbruk og stille myndigheter til veggs. Vi har ytringsfrihet som et verktøy for å utfordre makt og for å sikre frihet til enkeltmennesket.

For å verne best mulig om ytringsfriheten ønsker vi å avskaffe lover som kan brukes til å begrense ytringsfriheten, slik som § 185 Hatefulle ytringer og diskrimineringslovgivning. Trusler og oppfordring til vold og andre straffbare handlinger mot enkeltindivider eller grupper faller ikke inn under ytringsfriheten, og skal være straffbart, men det er ikke en menneskerett å slippe å bli fornærmet av og til. Det er prisen man betaler for sin egen ytringsfrihet.

Retten til ytringsfrihet er av helt avgjørende betydning for et velfungerende og fritt samfunn. Det er en hjørnestein i en liberal rettsstat. Det finnes ingen sterkere tegn på en totalitær stat enn der det finnes sensur over tale.

Dagens regelverk omkring skjenke- og åpningstider vitner om vår tilstedeværelse i en barnepikestat. Vi mener hver enkelt selv skal få bestemme når de skal dra hjem fra byen eller når de skal dra på butikken, og at hvert enkelt utested og salgslokale skal få bestemme hvor lenge de skal holde åpent.